Vi gjør solcelleanlegg enda mer bærekraftige med klimaskog.
Vi kompenserer våre egne og våre kunders restutslipp med klimaskog fra Trefadder
Selv om solcelleanlegg produserer grønn energi, innebærer produksjon og installasjon av anleggene uunngåelige klimautslipp. Dette ønsker vi i Solintegra å kompensere for, gjennom planting av klimaskog i samarbeid med Trefadder. På denne måten gjør vi solcelleanlegg enda mer bærekraftig.
Planter fra Trefadder på vei til å plante klimaskog. I avtalen mellom Solintegra og Trefadder så er 1kW på taket = 1 tre plantet i bakken.
Vi har som mål å fremme det grønne skiftet gjennom å øke kompetansen og utvikle verktøy for bygg- og anleggsbransjen. For å få til dette har vi brukt de to siste årene på å utvikle en plattform som gjør det enkelt for samarbeidspartnere å behandle forespørsler, designe løsninger og lage tilbud til kundene. Gjennom partnernettverket kan vi levere solcelleanlegg til kunder bosatt i hele Norge.
Tenker helhetlig om bærekraft
Vi jobber med bærekraft på tre ulike måter: hvordan vi selv jobber internt i organisasjonen, hvordan vi samarbeider med andre aktører og produktene vi leverer. Vi jobber mye med å identifisere skånsomme solcelleløsninger, både med tanke på miljø og mennesker. Jobben innebærer blant annet å følge med på eksterne rapporter for å innhente informasjon om hvem vi bør handle med.
For oss stopper ikke klimaambisjonene med tjenestene og produktene vi leverer. Ved å ha inngått denne avtalen med Trefadder sørger vi nå også for at returutslippene fra våre egne og våre kunders virksomhet blir tatt på alvor. Avtalen med Trefadder er en fantastisk måte for oss og kundene å redusere restutslipp. For oss er dette en bonus i tillegg til at kundene produserer hundre prosent ren energi de neste tretti årene fra eget tak.
Vi har levert solcelleanlegg som har produsert hele 1 700 MWh ren energi, en besparelse på over 32.3 tonn CO2 (gjennomsnittlig klimagassutslipp for strøm i Norge var 19gr CO2-ekvivalenter per kWh i 2022).
Jakter forbedringer
Også solcellebransjen har rom for forbedringer, her er «cradle-to-cradle» og transparens viktige begreper. Alle bransjer kan bli mer bærekraftige. For oss er det viktig å dokumentere opprinnelsen til produktene. Dette er en utfordring som ikke bare gjelder oss, men hele solcellebransjen.
Da er det viktig at en samlet bransje, og ikke minst et samlet EU, presser frem endringer gjennom strengere krav. Bransjen er under kontinuerlig forbedring, men det er fortsatt et stykke igjen å gå. Mye av jobben vår er å finne samarbeidspartnere med høye miljøambisjoner. Samarbeidet med Trefadder er på den måten et spennende tiltak.
Uunngåelige utslipp
Som alle andre bransjer har også solcellebransjen uunngåelige klimautslipp, såkalte restutslipp.
De største utslippene i bransjen kommer fra produksjon og transport, men også her ser vi forbedringer i form av mer miljøvennlige produksjonsmetoder og transportløsninger. Dette er utfordringer som kommer stadig høyere på agendaen.
I tiden fremover vil vi jobbe enda mer med kritiske undersøkelser på produkt- og produsentnivå. Vi har også et nært samarbeid med den norske tjenesten Thrust i forbindelse med Åpenhetsloven. Bærekraft og transparens står alltid høyt på agendaen og ligger i ryggmargen vår.
Vil strekke oss lengre
Vi har lenge tenkt på hvordan vi kan styrke den bærekraftige innsatsen, både på vegne av oss selv, men også kundene våre.
Nå kan en kunde av Solintegra gratulere seg selv med å ha eks. 10 kW med solceller på taket, men også at de har bidratt til beplantning av 10 trær, som vil absorbere 2,5 tonn CO2 gjennom sin levetid. Det er et fantastisk budskap og noe enhver kunde kan være stolt av. Det er riktig for miljøet, godt for vår samvittighet og et fantastisk budskap å formidle.
Nybygget på Rogaland Arboret som får levert solcelleanlegg fra oss.
Siden oppstarten av avtalen har de leverte solcelleanleggene allerede bidratt til beplantning av mer enn 1276 trær og en CO2 besparelse på 319 tonn CO2. Nå skal vi, sammen med Fjogstad Hus levere solcelleanlegg til et nybygg på Rogaland Arboret, som har en fantastisk samling av busker og trær fra hele verden fordelt på 700 dekar.
Rogaland Arboret er en naturperle og en organisasjon som er opptatt av miljø og botanisk mangfold. Nå vil denne organisasjonen beplante 38 trær med en besparelse på 9,5 tonn CO2 gjennom Trefadder-avtalen.
Avtalen og samarbeidet gir allerede en enorm effekt.
Stine Kaland fra Solintegra har intervjuet vår kunde Terje Beck Nilsen, ett år etter at han fikk installert Tiled Roof fra Solarstone på flere av sine takflater. Vi har spurt Terje om hans erfaringer rundt prosessen fra første kontakt til ferdig installasjon og hvorfor han falt ned på løsningen Tiled Roof.
Det ferdig resultatet av Terje’s bolig på Hommersåk i Rogaland. Taket er installert med Tiled Roof 108Wp solcelle i kombinasjon med BMI Monier Turmalin.
Hva fikk deg til å velge Solintegra?
Jeg hadde en vannlekkasje og kom derfor i kontakt med Byggmester Bob, som videre fortalte meg om Solintegra. Da fikk jeg kontakt med salgssjef i Solintegra, Bjørn Ove, som la frem flere alternativer hvor blant annet produksjon og utsende varierte. Han var veldig tydelig på at jeg burde gå for størst mulig produksjon. Jeg og min kone valgte derimot å legge hovedfokuset på at løsningen skulle ha ett estetisk utsende. For meg var det viktig å velge noe som var økonomisk og som kunne dekke strømbehovet til elbilen min. Tillitsforholdet som ble skapt var veldig viktig for det endelige valget.
Hvorfor valgte du Tiled Roof?
Vi valgte Tiled Roof på grunn av designet. Her var det spesielt konen som var opptatt av at det måtte være en estetisk løsning og hun ønsket derfor ikke store paneler. Dersom jeg skulle fokusert hovedsakelig på hva som var mest lønnsomt, så hadde jeg ikke valgt Tiled Roof.
Hva tenker du om miljøprofilen til Solintegra og samarbeidet med Trefadder?
Fantastisk! Det er interessant å se tallene bak hvor mange trær vi bidrar med og betydningen dette får.
Jeg beundrer samarbeidet dere har med SR-bank og andre lokale aktører. Jeg mener det er viktig at aktører jobber sammen og at alle parter, inkludert myndighetene, burde være på samme side. Jeg mener at det kunne kommet enda mer frem hvor mye Solintegra bidrar til grønn vekst på lang sikt.
Se introduksjons-filmen om det unike samarbeidet mellom Solintegra og Trefadder.
Har Solintegra sine løsninger møtt forventningene dine, både når det gjelder funksjonalitet og utseende?
Utseendet har levd opp til forventningene, og jeg mottar jevnlig skryt av naboer og bekjente angående taket. Funksjonalitet har vært greit med unntak av noen problemer med inverter i oppstarten, hvor det ikke var mulig å sjekke produksjon ved hjelp av app. I dag har jeg full oversikt over strømproduksjonen gjennom en app på mobilen.
Jeg er mest opptatt av verdien solceller har for meg, miljøet og landet. Hvordan vi kan bidra til samfunnet er viktig for meg. Ved å velge solceller på taket så bidrar vi til å øke strøm-kapasiteten til samfunnet og til kortreist strøm.
Kan du dele noen positive opplevelser? Hvordan opplevde du prosessen fra første kontakt til ferdig installasjon og hvordan opplevde du installatøren?
Jeg vil beskrive Bjørn Ove som en god selger, som er engasjert og positiv. «Du havner av og til i kontakt med folk som du fort får tillit til uten å ha møtt dem».
Byggmester Bob var svært fleksible og dyktige. Derfor er jeg veldig takknemlig for samarbeidet mellom Solintegra og Byggmester Bob. Det var noen forsinkelser som var veldig naturlig grunnet pandemi og krig i Europa. På tross av dette så opplevde jeg god kommunikasjon og at prosjektet ble levert innen gitte tidsfrister. For å oppsummere prosessen, så ble jeg møtt med kvalitet og tillit i alle ledd fra alle parter.
Vil du anbefale Solintegra, og i så fall, hvorfor?
JA! Jeg vil anbefale Solintegra ettersom at jeg opplevde høy kvalitet og alt som sto i tilbudet ble levert. Min målsetning for denne prosessen var å redusere strømforbruket med 50%, noe jeg har klart. Solcelletak er en svært god investering ettersom at man er sikret gevinst. Vår beste investering siden 1987 (når vi kjøpte huset) med plassering av penger på taket. Det er en investering på lik linje med oppussing av badet, kjøkkenet, stua og soverom til barn og barnebarn. Alt i alt, var det en stressfri prosess som opplevdes som behagelig, trygg og ga en god følelse.
Jeg vil spesielt anbefale det til de som har elbil ettersom at du da dekker strømbehovet for bilen hele våren og sommeren. Solceller gjør det enda mer gunstig å ha elbil.
Terje nevner at alle de 4 M’ene ble nådd!
?Mål – Redusere strømforbruket
?Mening – Delansvar for det grønne skiftet
?Mestring – Trygg deltakelse i prosessen fra bestilling til leveranse
?Motivasjon – Ser daglig effekten på forbruk og produksjon
? «Jeg har nå levd det gode livet som pensjonist og eier av solcellepanel i 1,5 år»??
2 i 1 solcelletak
Solenergi på tak vil bli påbudt fra 2026
Da er det offisielt! Europakommisjonen har annonsert at solenergi på tak vil bli påbudt, starter fra 2026.
EU kommisjonen inngår avtale for å redusere energibruk fra bygninger
Dette er en del av den “Grønne” avtalen som har flere konkrete tiltak og med mål om å forbedre livskvaliten for mennesker, i deres hjem og på arbeidsplassen. Avtalen har videre som mål om å senke strømregningen og øke Europas energi-uavhengighet.
Hva innebærer dette for Norge og solenergi?
Det reviderte direktivet vil angi en rekke tiltak som vil hjelpe EU’s myndigheter med å øke energiutnyttelse og ytelse til de dårligst presterende bygningene. Hver medlemstat vil vedta egne nasjonale tiltak for å redusere energibruken.
Medlemsstater skal også forsikre seg om at nye bygninger er forberedt for solenergi som betyr at de må være gjort klar til å ta imot solcellepaneler på taket. Det å installere solenergi skal bli den nye normen for nye bygninger. Oppsummert så kan tidslinjen for solenergi se slik ut:
2026: Alle nye offentlige og kommersielle bygninger må ha solenergi 2029: Dette utvides til også å gjelde private boliger 2027: Bygninger uten fastboende, men som skal undergå en større renovasjon 2030: En tilnæring til å gjøre dette i faser for offentlige bygg
Vi i Solintegra skal bidra til å sette en standard for hvordan tak bygges og skal arbeide for at byggebransjen kan være med og delta i det grønne skiftet. Nå handler det om å være forberedt for hva som vil komme.
Er du en del av byggbransjen, enten som byggmester eller elektriker, så ta kontakt med oss. Vi hjelper deg å komme i gang med solenergi!
Solintegra inngår avtale med Akademikerne PLUSS. Det vil si at alle medlemmene av Akademikerne har nå mulighet til å få en rabatert solcelle løsning levert av Solintegra. I hele landet! Integrert og utenpåliggende! Smått og stort!
Hva er Akademikerne PLUSS?
Akademikerne Pluss er en fordelsordning for medlemmer av 11 fagforeninger tilknyttet Akademikerne – norske fagforeninger for personer med høyere utdanning. Akademikerne og jobber for at foreningenes 205 000 medlemmer skal ha markedets beste avtaler. Medlemmer av Akademikerne Pluss kan få rabatter og tilbud på blant annet bank, forsikringer, telefoni, treningssenter, og mye mer. Akademikerne Pluss er et tilbud til medlemmer for å gi dem ekstra verdi av sitt medlemskap.
Hva innebærer avtalen med Solintegra for deg som medlem?
Avtalen med Solintegra gir medlemmer 6 prosent medlemsrabatt på våre innovative løsninger for solenergi. Solintegra spesialiserer seg på integrerte solcelleløsninger, hvor selve taket er bygget med solceller istedenfor tradisjonell takstein, i tillegg til utenpåliggende paneler slik man er vant med. Produktene har gjennomgått omfattende tester for å møte den standarden som kreves for norske forhold. Gjennom Akademikerne Pluss får medlemmer 6 prosent medlemsrabatt på alle solcelleprodukter fra Solintegra.
Ser frem til nasjonalt samarbeid med Akademikerne PLUSS
Betdyningen for Solintegra ved å inngå avtale med Akademikerne PLUSS er at vi gjør våre løsninger enda mer synlig og aktuell for flere potensielle huseiere. I tillegg ser vi frem til at avtalen vil legge til rette for at enda flere huseiere får øynene opp for nye og moderne løsninger som kan erstatte mer tradisjonelle metoder for taktekking. For skal du som huseiere bygge ny bolig eller skifte tak, så anbefaler vi å vurdere en integrert solcelle-løsning som er 2 i 1. Det er tett samtidig som det produserer strøm og vil betale seg ned etterhvert.
Enebolig med Solar Roof (Foto: Byggmester BOB)
Solintegra inngår avtale med SR-Bank for å tilby miljølån
Den 7. februar 2023 inngikk Sparebank 1 SR-Bank og Solintegra en avtale om å kunne yte miljølån til privatkunder som ønsker finansiering av solcelleanlegg. I forbindelse med lanseringen av denne avtalen mellom SR-Bank og Solintegra, så har Solintegra tatt en prat med Ine Jeanett Hoff som er Banksjef for fjernbetjent rådgivning i SR-Bank, Bjørn Ove Bergseteren som er Daglig Leder i Solintegra og Bernt Morten Birkedal som er daglig leder i Byggmester BOB for å finne ut av hvorfor det er viktig å kunne tilby miljølån.
Ine Jeanett Hoff, Banksjef Fjernbetjent rådgiving i SR-Bank
Ine Jeanett Hoff, du leder et team av rådgivere som våre kunder kan få hjelp og rådgivning fra i forbindelse med kjøp av solcelleanlegg. Hva er din og teamet ditt sin rolle i SR-Bank, og hvordan vil du presentere SR-Bank?
SpareBank 1 SR-Bank har 35 bankkontor fra Bergen til Oslo, hvor du kan finne 270 dyktige finansrådgivere som hver eneste dag hjelper kundene våre å realisere sine ønsker og drømmer. Som kunde kan du velge mellom å møte oss fysisk på et kontor, digitalt på videomøte eller via telefon. Teamet mitt er spesialisert på å hjelpe kunder via telefon og video, og dette er de samme rådgiverne som hjelper kundene som Solintegra henviser til oss.
Tilbyr miljølån over hele landet
Dere har kontorer fra Bergen til Oslo, men Solintegra har kunder som kommer fra hele landet. Betyr dette at kunder som ikke bor der dere har kontor, ikke kan få Miljølån hos dere?
På ingen måte! Vi er et finanskonsern for hele Sør-Norge, men har en nasjonal distribusjon. Vi har i dag mange gode kunder bosatt i alle deler av landet, og har ingen begrensninger geografisk i forhold til hvem som kan bli kunde og få lån hos oss. For oss er det viktig å ha en tett og god relasjon til alle kundene våre. Noen steder kan vi gjøre dette gjennom fysiske bankkontor, og andre steder løser vi dette gjennom telefon og video. Alle kunder av Solintegra med behov for finansiering er velkommen hos oss.
Hva er et miljølån
Miljølån er et nytt produkt hos dere. Kan du si litt om hva dette lånet er og hva det kan brukes til?
Miljølån har vi lansert for å motivere flere til å ta del i det grønne skiftet. Nå kan du få lån til gunstige betingelser* til å gjennomføre energieffektiviserende tiltak på boligen din. Det eneste kriteriet vi setter er at tiltaket kvalifiserer til Enovastøtte, og at arbeidet utføres av godkjente fagfolk.
Kan du fortelle litt om betingelsene på miljølånet som tilbys sammen med Solintegra?
Med miljølån kan du låne inntil 300 000 kroner for 0,00% rente* på lånet ut 2023. Deretter øker renten til vår ordinære Miljølånsrente.
Vil gjøre det enklere å invester i fornybare løsninger
Hvorfor er det viktig å kunne tilby et lån som retter seg mot slike bærekraftstiltak?
Energiforbruket til norske husholdninger er en viktig sak. Gjennom forskjellige tiltak kan husholdninger redusere sitt strømforbruk, og hvis mange gjør litt, utgjør det enormt mye i sum! Vi heier på kunder som installerer solcelleanlegg, vannbåren varme, solfangere, energibrønner og tilsvarende, i tillegg til de som velger å energieffektivisere når de renoverer eldre boliger. Samtidig vet vi at mange av disse tiltakene er kostnadskrevende, og derfor ønsker vi å hjelpe litt til med å gi en kickstart på investeringen med 0,00% rente i en periode.
Dere har jo fulgt Solintegra gjennom hele deres oppstartreise gjennom GrunderAcademy, hvor Solintegra vant regionsfinalen i 2021. Hva betyr det for SR-Bank å inngå en samarbeidsavtale med et selskap dere har fulgt så tett og ikke minst se at de lykkes og skaper arbeidsplasser?
Vi har 350 000 kunder i dag på person- og bedriftsmarkedet. En betydelig del av den banken vi er, handler om å være en god bank for våre bedriftskunder, og finne gode løsninger slik at kundene lykkes. Solintegra har vi samarbeidet tett med siden starten i GrunderAcademy, og det er veldig kjekt å se at vi kan bidra til å realisere drømmen og målet til selskapet. Dersom vi kan bidra til å gi kundene av Solintegra en bedre opplevelse, vil dette føre til vekst for Solintegra, som igjen vil føre til vekst og utvikling i regionen.
I tillegg til å kjøpe biokull for å kompensere for våre egne utslipp, så vil vi i årene fremover jobbe for å redusere utslippene våre.
Det er uansett viktig å ta med at gjennom vår egen drift, så har vi ikke store utslipp, og den største påvirkningen har vi gjennom våre kunder. SR-Bank har derfor sagt at vi skal ta ansvar for å være en del av løsningen og være en proaktiv alliert i omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Dette skal våre kunder merke gjennom våre produkter og tjenester, og her er Miljølån et av produktene til å hjelpe kundene til å ta mer bærekraftige valg.
Til slutt, hvilke tiltak gjør dere hjemme hos dere selv?
Har blitt mer bevisst rundt strømbruken, både på hvor mye og hva tid vi bruker strøm, vi er også mer bevisste på forbruket både når det gjelder mat for å redusere matsvinn, samt forsøke å kjøpe brukt i stedet for nytt der vi har mulighet for det.
Integrerte solceller til nybygg og rehabilitering
Bjørn-Ove Bergseteren, Daglig Leder i Solintegra
Bjørn Ove Bergseteren, som daglig leder i Solintegra, hvem er dere og hva er det dere tilbyr
Vi i Solintegra har satt oss som mål på å hjelpe bygg- og elektrobransjen med å ta i bruk solcelletak som et alternativ til tradisjonelle tak- og fasadeløsninger. Vi tilbyr det som på fagspråket kalles BIPV (Building Integrated photovoltaic), eller på godt norsk bygningsintegrerte solcelleløsninger. Her har vi en distribusjonsavtale med den prislønnede produsenten Solarstone for det norske markedet. Videre så leverer vi også tradisjonelle utenpåliggende løsninger til taksteintak, stålpaneltak og flate tak.
Hvorfor har dere inngått en avtale med akkurat SR-Bank?
Vi har hatt en relasjon til SR-Bank helt siden oppstarten vår i mars 2021. Det var derfor helt naturlig at vi henvendte oss til dem for å etablere et nærmere samarbeid på å kunne tilby gode finansieringsbetingelser til de kundene som ønsker å handle solcelle-løsninger av våre samarbeidspartnere.
Hvordan gå frem for å få miljølån
Hvordan kan kunder få tilbud på løsningene deres og søke om dette lånet?
Vi har nå oppdatert alle tilbudsbrev slik at mulighetene om miljølånet og hvordan man går frem klart fremkommer. Videre så jobber vi sammen med SR-Bank og våre samarbeidspartnere i bygg- og elektrobransjen slik at de kan opplyse kunden gjennom egen sosiale medier og websider.
Hvorfor er det viktig for dere å kunne tilby en slik finansieringsløsning?
Vi ønsker jo at flest mulig skal få gleden av å produsere sin egen energi, spesielt når energiprisene er slik som de har vært de siste årene. Det at vi da kan hjelpe kunden med å få gode finansierings-løsninger til denne investeringen er kjempeflott og betyr at flere kan redusere de månedlige utgiftene sine til strøm.
Kan dere levere løsningene deres over hele landet?
Vi har distribusjonsavtale med EL-Proffen og samarbeid med en rekke selskaper innen bygg og taktekking. Det betyr at vi gjennom dette nettverket av partnere kan tilby solceller og solcelletak til kunder fra Hammerfest i Nord til Lindesnes i Sør.
Ny standard for hvordan tak tekkes
Tror du at solcelletak blir mer normalt i fremtiden?
Det tror vi absolutt, det er både økonomiske og klare estetiske fordeler med å bruke solceller som yttertak når en først må skifte tak eller bygger ny bolig.
Hvilke støtteordninger kan kunder få når de får solcelletak?
Hvis det gjelder en bolig eller hytte som er tilknyttet el-nettet, så kan kunden få ENOVA-tilskudd. Dette tilskuddet fungerer slik at det er 7.500kr i basis-støtte og 2.000 kr pr kW installert.
Hvilke tiltak gjør Solintegra for miljøet?
Først og fremst så jobber vi opp mot flere av FN’s bærekraftsmål, vi er med på å skape mer ren energi til alle og stoppe klimaendringene gjennom å tilby fornybare energikilder. Videre så er vi opptatt av å gjøre de små tingene selv, som bl.a. kjøp av brukte møbler til kontor for gjenbruk, vi skal starte med hjem-jobb-hjem for de ansatte, sortering av avfall og ta sosialt ansvar for å hjelpe miljøet.
Til slutt, hvilke tiltak gjør dere hjemme hos dere selv?
Vi sorterer avfall, kjører el-bil og skal selvfølgelig få på plass solceller på et anneks som er planlagt bygget i hagen. Vi er også opptatt av gjenbruk hjemme.
Størst i Norge på tak
Bernt Morten Birkedal, Daglig Leder i Byggmester BOB
Bernt Morten Birkedal, som daglig leder i Byggmester BOB, hvem er dere og hva er det dere tilbyr?
Vi er et familiefirma som har spesialisert oss på skifte av skråtak. Vi skifter over 300 tak i året og er blitt ganske gode på dette etter hvert. Siden solceller stort sett hører hjemme på tak, har vi også begynt med montering av solceller.
Hvorfor har dere valgt å samarbeide med Solintegra?
De er et seriøst og skikkelig firma som har gode løsninger og som er gode på levering. Og så er det bare trivelige folk!
Har dere solgt mange Solintegra anlegg?
Vi har så langt solgt 17 anlegg i løpet av 2022 og vi har store forhåpninger at 2023 skal bli enda bedre og spesielt nå som vi sammen med Solintegra kan tilby gode betingelser på miljølån fra SR-Bank
Eksplosiv økning i henvendelser om solcelletak
Har antall kunder som henvender seg for å spør om solcelletak vært økende det siste året?
Ja, vi har merket en eksplosjon i interessen for solceller, noe som sikkert henger sammen med strømprisene.
Hva tenker du om at Solintegra sammen med SR-Bank kan tilby miljølån til deres kunder?
Mange er bekymret for økonomien i disse tider. At Solintegra sammen med SR-Bank nå kan tilby et meget gunstig miljølån er nok avgjørende for mange for at de bestemmer seg for en bærekraftig og miljøvennlig løsning når de skal skifte tak.
Det er jo prisforskjell mellom et taksteintak og solcelletak, tror du slike finansierings-løsninger blir viktige for å gjøre solcelletak mer normalt?
Ja, jeg tror det er avgjørende, på samme måte som avgiftspolitikken har vært en katalysator for elbilsalget i Norge
Hvilke tiltak gjør Byggmester BOB for miljøet?
Vi er veldig flinke på sortering av avfall, bruker elbil der det er mulig og vi har satt i gang en intern prosess for å velge oss ut noen av FNs bærekraftsmål som vi skal jobbe spesifikt med.
Til slutt, hvilke mijøtiltak gjør dere hjemme hos dere selv?
Jeg kjører elbil, resirkulerer og kildesorterer avfall og har barn som følger med på at vi lever så miljøvennlig som mulig.
Veni ble i anledningen overrekt en bygningsintegrert solcelle som et symbol på avtalen.
Veni og Solintegra inngår samarbeid for å fremme bygnings-integrerte solceller
Proptech-selskapet Solintegra og det Smedvig-eide IT-selskapet Veni har signert en avtale om å utvikle digitale løsninger for å fremme bygningsintegrert solcelleteknologi i rehabilitering og nybygg-sammenheng. Avtalen legger opp til et tett samarbeid hvor Solintegra bidrar med sin kompetanse innen solenergi og solcelleløsninger, mens Veni bidrar med sin ekspertise innen IT-utvikling og digitale løsninger for bygg og bærekraft.
Petter Alfsen, CEO – Veni og Bjørn Ove Bergseteren, CEO – Solintegra signerte samarbeidsavtalen.
Solintegra startet opp i mars 2021 og har som målsetning om å akselerere det grønne skiftet gjennom å tilby gode og estetiske bygningsintegrerte solceller. Samarbeidet med Veni vil starte opp umiddelbart og lede frem til digitale løsninger for entreprenørbransjen slik at det vil bli enklere å ta i bruk bygningsintegrerte løsninger på lik linje med andre tak- og fasadetekkings-løsninger.
Solintegra har nylig inngått en inkubasjonsavtale med Validé og vant i høst Grűnderacademy regionsfinalen som fasiliteres av Validé og sponses av Sparebankstiftelsen SR-Bank.
Veni er en teknologi- og kompetansebedrift som kan hjelpe byggebransjen mot en mer bærekraftig fremtid. Utfordringen er å få til samspill og bærekraftig verdiskapning i en bransje som utfordres med tøffe marginer, varierende oversikt i prosjektene og et stort forbedringspotensial når det kommer til ressursutnyttelse og gjenbruk. Bærekraft og energioptimalisering er blitt en hygienefaktor både i prosjekt og i selskapsdrift. Kompleksitet, lovverk og tempo i bransjen forutsetter robuste digitale løsninger. Veni leverer kompetanse til byggeprosesser som bærekraft, digitale IT-løsninger, roller og lederstøtte for byggeprosessen. pa@veni.no
Kontakt
Kontakt oss gjerne for å diskutere løsninger rundt solenergi eller teknologi for byggebransjen.
Bjørn Ove Bergseteren, CEO Solintegra AS
Epost: bjorn[@]solintegra.no
Telefon: 400 00 189
Petter Alfsen, CEO Veni AS
Epost: pa[@]veni.no
Telefon: 920 54 376
Du kan lese mer om Solintegra sine produkter og løsninger her…
Ny teknologi innen solenergi krever tydelige retningslinjer og et oppdatert regelverk
Med ny teknologi og en solenergi-bransje i konstant endring så er det krevende å sikre nødvendig kompetanse og et oppdaterte regelverk. Vi tok en prat med Kristin Fagerli som er fagsjef i NEK for å høre hva de gjør i et forsøk på å ligge i forkant av bransjen.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Kristin Fagerli og har jobbet i Nek i snart to år. Jeg kom rett fra skolen og startet som prosjektleder og er nå fagsjef med ansvar for området som handler om fornybar energi. Der har jeg ansvar for kilder som sol, vann osv. I tillegg er jeg ansvarlig for EL-sikkerhetskonferansen som gikk av stabelen 30. november 2021 på The Hub.
Hva er NEK sin rolle?
Kjernen er at NEK skal være en selvstendig og nøytral medlemsorganisasjon. Vår oppgave er å ta ansvar for standardisering av EL og Ekom. Så har Standard Norge hele resten av spekteret.
Måten vi gjør det på er at vi har en rekke standardiseringskomiteer, jeg tror vi har over 100 nå, og de har ansvar for sitt fagfelt. På www.nek.no kan du se hvem som er representert i de ulike komiteene. Komiteene er dannet fordi den speiler en teknisk komite i IEC på internasjonalt nivå. NEK er nasjonalt medlem i det internasjonale IEC og det europeiske Cenelec.
De følger med litt plikter særlig med medlemskap i Cenelec. De er den europeiske standardiseringsorganisasjonen for alt det elektrotekniske, EL og Ekom. De knytter standard opp mot EU-direktiv, slik at det blir såkalte harmoniserte standarder som NEK må følge.
Det er viktig at norske fagfolk også får mulighet til å være med og påvirke og utvikle disse standardene. Eksperter i Norge som er medlem i NEK blir også medlem i IEC og Cenelec. Det kan handle om å utvikle standarder som er relevant for bransjen og gi markedsadgang for de som ønsker. Rollen til NEK blir å gjøre det attraktivt å være med i en slik komite slik at du kan være med å utvikle og påvirke.
Hva er deres erfaring med solenergi?
Ulempen med standardisering er at vi ligger etter bransjen. Derfor er vi avhengig av at eksperter fra bransjen ønsker å gå inn i komiteene og bidra med å skrive standardene. Det er utfordringen med ny teknologi som er i konstant endring. Vi skulle gjerne hatt en oppskrift på hvordan man gjør det fra starten av. Vi prøver å henge med og den norske komitéen for spesielt solenergi har tatt av de siste årene. Det skyldes nok at bransjen er på vei opp og frem. Men også at dette er en del av NEK sin strategi å satse på fornybar energi, det grønne skiftet og legge til rette for det. Så vi jobber hardt for at solenergi skal bli attraktivt. Det var også en av grunnene til at de ansatte meg fordi de har ikke hatt en ren fornybar fagsjef tidligere.
Kan du si litt mer om din rolle i forhold til det?
Det jeg har brukt mye tid på det siste året er at jeg har jobbet mye med å knytte til oss de riktige instansene, fagpersonene og riktig kompetanse på solenergi. Å knytte den riktige kompetansen og få i gang prosjekter i komiteen.
Det komiteen startet med nå er å kartlegge hvilke standarder som er relevant for det norske markedet og norske brukere.
Det har for eksempel vært utfordringer knyttet til dokumentasjonsstandard. Derfor jobber de med en oversettelse fra arbeid som er gjort i TC82 (internasjonal komite) som de kan få ut til bruker. Det handler mye om bevisstgjøring om at de finnes og å gjøre dem tilgjengelig, og vurdering på om de er gode nok for norske forhold.
Hvordan har utviklingen vært på solenergi for dere som sitter på andre siden av bordet?
Vi ser at interessen er større og vi ser tydelig at kapitlene i NEK400 som omhandler det å installere solceller vokser. Den nåværende versjonen er fra 2018 og den nye kommer til våren der solenergi kapitlet blir stadig lengre. Vi merker at interessen og etterspørsel etter standard blir større.
Tidligere virker det som om det har vært litt vanskelig å vite hva du skal forholde deg til. Nå har behovet endret seg litt til å være mer konkrete som på standard til BIPV eller for eksempel DC brytere.
Vi merker også at det er mange aktører på markedet etter hvert og det gjør at vi har mange å velge mellom når det kommer til fagpersoner. Det er mye som skjer og det er en bransje som er i mye bevegelse.
Hva er det største problemet dere ser med solenergibransjen i dag?
Det er en ung teknologi fortsatt i Norge som er i fremvekst. Vi ser at det er problemstillinger knyttet til virkningsgrad, kostnader og støtteordninger, alt det en ung teknologi vil ha. Så ser vi også at leverandørbransjen har blitt knallhard og at prisene har blitt så lave at det er mange som leverer solceller og råmateriale med tap. Kina som leverer silisium og wafere har et voksende hjemmemarked og at det skaper leveranseproblemer.
Vi ser at det er viktig å bygge opp kompetanse hjemme fordi solenergi vil være en viktig del av miksen. En annen problemstilling er miljø og CO2 avtrykk på solceller, som gjør at vi er nødt til å finne et godt system på EPD (Environmental Product Declaration) slik at vi klarer å avgjøre hvem som er bra og hva det faktiske fotavtrykket blir. For eksempel så har Solenergiklyngen og Asplan Viak laget en EPD for solceller.
Vi ser også mer hjemlige utfordringer ved at solceller tidligere har vært noe du har på hytta. Nå ser vi at når solceller i stor skala bygges ut så er det varierende kompetanse hos installatører. Derfor er det viktig for oss i NEK å jobbe med å levere gode nok standarder slik at bransjen blir tryggere. Både bygg- og anleggsbransjen, men også samarbeid med brannvesen om slukking.
Hvordan jobber dere med problemstillinger som for eksempel føring av kabler, DC bryter osv?
Nå jobber NK64 (ekstern lenke) med en ny NEK400 hvor de foreløpig ikke har rukket å gjennomgå alle tilbakemeldinger. Den nye NEK400 vil komme våren 2022. Angående spørsmål om krav og regler så er dette vanskelig å svare direkte på. Det er komiteene som skal svare på spesifikke spørsmål. Noe av ulempen er at man må utvise skjønn. DC spørsmålet har vært oppe for diskusjon de siste årene. Vi ser at det dessverre er vanskelig å ta høyde for alle eventualiteter.
Hvilke krav stilles til ny teknologi som bygningsintegrerte solcellepaneler (BIPV)?
BIPV er knapt nok nevnt i NEK. Det eneste som står i NEK er at det skal være i henhold til Tek17 og produktspesifikasjon/montasjeanvisning.
Hva vil komme?
Det de ser er at BIPV er et vanskelig tema å ta i for komiteene fordi det både er bygningsmateriell og elektro. Det er ISO som har standard på bygningsmateriale. I fjor opprettet det et samarbeid med NEK og ISO om BIPV som heter ISO 160. Nå virker det som om det vil skje mer her. Dette er igjen et eksempel på at standarden vil henge litt bak det som faktisk skjer i bransjen.
Hvordan vil fremtiden se ut i solenergibransjen?
Jeg tror det vil skje en del dynamiske og interessante installasjoner. Tror det vil komme noe om topp-last regulering. Det vil nok komme nye varianter av solenergi, kanskje mer BIPV (bygningsintegrerte solceller) slik at det bli en del av alle nye bygg. Vi bor i et land der kan lønne seg å være litt finurlig med solcelleløsninger.
Noen jobber også med å løse andre utfordringer med for eksempel snø og så har vi råd til å se på estetikk. Det at det kommer nye effekttariffer tror jeg gjør at vi vil se en smartere balansering av hjem, last reduksjon osv. Jeg tror det kommer til å gå mye fortere enn det for eksempel NVE forutser, og det sier jo dem selv også at det er relativt nøkterne anslag de kommer med.
Hvor ser dere for å få inspirasjon eller råd om videre utvikling?
Vi ser både ut av landet siden vi samarbeider internasjonalt. Men noe av det artigste er å snakke med de kreative bedriftene som selv jobber i bransjen om for eksempel import av solceller. Det er så mange gode ideer og fine løsninger på praktiske problemer. Det å se tilbake til bransjen det gjør at du ser mye som er interessant. Det er mange inspirerende mennesker der ute.
Du kan også lese mer om følgende tema i våre andre artikler:
Når det kommer til bransjen Solintegra er involvert i, så forteller og hører vi om begrep som bærekraft, fornybar, det grønne skiftet, grønne lån og mange flere. Men hva betyr de egentlig? Vi slo av en prat med Julie Vold i Sparebank 1 SR-Bank for å få en forklaring på hva disse begrepene betyr for Norges nest største norskeide finansinstitusjon og deres kunder.
Bærekraftsanalytiker i Sparebank 1 SR-Bank
Hei Julie, hva er din utdanningsbakgrunn og rolle i SR-Bank?
Min utdannelsesbakgrunn er en bachelor i økonomi fra Berkeley College og en mastergrad i energi, miljø og samfunn ved UIS hvor jeg ble ferdig i 2020. Jeg ble ansatt i Sparebank 1 SR-Bank i 2016 og har nå en stilling som bærekraftsanalytiker (ESG-analytiker = miljø, sosiale forhold og eiestyring). I denne stillingen har jeg ansvar som inkluderer eksternrapportering, analysearbeid, kommunikasjon, rådgivning, koordinering av bærekraftsarbeid, samt at jeg er med å utvikle og integrere bærekraftsstrategi og retningslinjer relatert til bærekraft.
Sparebank 1 SR-Banks betydning for regionen
Hva er og hva betyr SR-Bank for regionen?
Først og fremst så er jo SpareBank 1 SR-Bank det nest største norske finanskonsernet med over 1500 ansatte og hovedkontor i Stavanger. Men det som kanskje mange ikke vet er at vi faktisk er et komplett finanshus som selvfølgelig har tradisjonelle banktjenester som lån og sparing. Men vi har og tjenester som forsikring og spareprodukter, verdipapirhandel, regnskapstjenester og eiendomsmeglertjenester for både person- og bedriftskunder.
Og hva betyr SR-Bank for kundene sine da?
Vel, SpareBank 1 SR-Bank sin hensikt å gi kraft til vekst og utvikling for kundene i våre områder, samtidig som vi anser det som viktig å ta vårt samfunnsansvar. Vi ønsker jo derfor å være med våre enkelt- og bedriftskunder på reisen til å realisere sine prosjekter og drømmer. Slik kan vi som regionens største finansinstitusjon være med å skape flere arbeidsplasser, men og passe på at dette skjer på en bærekraftig måte. Sparebanktradisjonens tro er tross alt; tilbake til det samfunnet vi er en del av.
Og med det samfunnsansvaret vi påtar oss og ikke minst i ånd av sparebanktradisjonens tro, så disponerer Sparebankstiftelsen SR-Bank overskuddet ved å dele ut gaver til allmennyttige formål i områdene Rogaland, Agder og Hordaland. Siden 2012 har stiftelsen delt ut 3906 gaver og hele 488 millioner kroner.
Hvordan bærekraftig finans og grønne lån kan få en viktig rolle i det grønne skiftet
Rettighetshaver til illustrasjon: Solintegra
Du jobber med bærekraftig finans, hva betyr det egentlig i praksis og hvilke muligheter ser SR-Bank ved å involvere seg i bærekraftig finans?
Bærekraftig finans eller ESG (Environment, Social, Governance – Miljø, Sosiale Forhold, Eierskapsstyring) som det er på engelsk, kan være alt fra menneskerettigheter, miljø og flere andre ting.
Så, hvordan henger bærekraft sammen med finans?
Sparebank 1 SR-Bank allokerer kapital til både privatpersoner og næringslivet, og sånn kan vi styre kapitalstrømmene i bærekraftig retning og påvirke markedsforholdene som vi er en del av. Det betyr at vi også kan påta oss rollen som premissgiver, eksempelvis ved å påvirke hvilke prosjekter og investeringer som realiseres.
Og hvordan fungerer dette i praksis da?
I praksis fungerer det slik at vi har retningslinjer på hva som kan finansieres og ikke finansieres. Vi har f.eks retningslinjer på at Sparebank 1 SR-Bank ikke skal være med å finansiere næringer som driver med våpen, kull eller olje i tjæresand.
Videre så vil alle kredittarrangement over 50 millioner gå gjennom en ESG-kvalifisering. Her kan det stilles krav til kunden ifbm. kredittvurderingen og foretas revisjoner underveis. I denne kvalifiseringen legges det særskilt vekt på klima og klimarisiko. Slik blir Sparebank 1 SR-Bank en god diskusjonspartner og kan være med å påvirke langsiktig i en positiv retning.
Grønne lån til integrerte solceller?
Hva er egentlig grønne lån?
Først må man definere hva som skal regnes som grønt, og her er det faktisk foreløpig ikke noe fasit svar. Men det kommer en del føringer fra EU med taksonomien, som skal gjøre det lettere å definere hva som er en bærekraftig økonomisk aktivitet.
Grønne lån som hører hjemme i E’en i ESG (Environment) eller grønne produkter, handler jo om noe som skal være et bedre alternativ for klimaet og miljøet. Sparebank 1 SR-Bank har låneprodukter som omfavner energieffektivisering av bolig, lån til elbil, lån til solcelletak osv. Dette er låneprodukter som kan ha bedre betingelser enn tradisjonelle lån. For å gi et eksempel så er rente-betingelsene til et grønt boliglån på 1.59% mot 1.69% på et vanlig boliglån.
Sparebank 1 SR-bank som en tilrettelegger for det grønne skiftet
Mellom Klimarapporter, klimaforpliktelser både globalt og lokalt, hva tenker SR-Bank om det grønne skiftet og hvordan kan SR-Bank være en tilrettelegger for det grønne skiftet?
FN’s klimarapport og IEA (International Energy Agency) Net Zero by 2050 bekrefter at arbeidet som gjøres med bærekraft i konsernet er riktig og viktig. Vi vil være en pådriver og tilrettelegger for å nå disse målene som bl.a. er inngått gjennom Paris-avtalen. Sparebank 1 SR-Bank ønsker å være med kunden på omstillingen, både for å sikre arbeidsplasser, men og for å ivareta lokalsamfunnet. Det er også viktig at alle bedrifter som er mellom det grønne og brune, om det er etablerte eller oppstartsbedrifter, kommer seg gjennom denne nødvendige omstillingsprosessen.
For at Sparebank 1 SR-Bank skal være en god tilrettelegger så blir i første omgang kompetanse viktig. En bedre kunnskap og høyere kompetanse på dette feltet blir viktig for konsernet, og vi må selvfølgelig gjøre egne tiltak for å nå våre bærekraftsmål.
Er det eller planlegges det retningslinjer fra politisk nivå på hvordan finans-institusjoner kan / skal legge til rettet for det grønne skiftet?
Det vi ser nå er at bærekraftsmålene og Paris-avtalen har gått fra prinsipper til å bli konkrete regulernger. EU’s handlingsplan for bærekraftig finans er å sikre Europas økonomiske konkurransekraft og bidra til at EU blir klimanøytralt innen 2050.
For å nå disse målene er flere sentrale utfordringer identifisert. En av utfordringene er en investeringsmangel for å bidra til det grønne skiftet. 260 Milliarder Euro må inn i bærekraftige retninger for å nå de målene som er satt i handlingsplanen.
EU’s handlingsplan for en bærekraftig utvikling
EU’s handlingsplan omhandler bl.a.:
Reorientere kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer for å kunne oppnå bærekraftig og inkluderende vekst
Inkludere bærekraft i risikostyring
Styrke åpenhet og langsiktighet i finansiell og økonomisk aktivitet
Handlingsplanen er enkelt og greit et veikart som identifiserer målene og hvordan dette skal gjøres. Det å dytte kapitalstrømmer i retning bærekraftige investeringer skal skje gjennom å:
1. Etablere et klassifiseringssystem for bærekraftig virksomhet, som er taksonomien
2. Etablere grønne merkeordninger for finansielle produkter
3. Styrke investeringer i bærekraftige prosjekter
4. Inkludere bærekraft i investeringsrådgiving
5. Utvikle bærekrafts-benchmarks og flere andre punkter
Det som er veldig viktig er at taksonomien blir tatt inn i en ny norsk lov – Lov om opplysninger om bærekraft. Da blir vi pålagt flere rapporterings-krav som Sparebank 1 SR-bank må forholde seg til de kommende årene. Utviklingen har skjedd veldig raskt, så retningslinjer og verktøy er veldig viktig for at SR-bank skal forstå sin rolle.
Hovedkontoret i Finansparken og BREEAM NOR outstanding
Det er noe som heter, en skal ikke kaste stein i glasshus. Med det tenker jeg på at jeg nå intervjuer deg i deres fantastiske nybygg «Finansparken» i Bjergsted. Som en foregangsbedrift i regionen, hvilke grep gjord SR-Bank som byggherre for å skape et bærekraftig hovedkontor?
Først og fremst så etterstreber vi å ha orden i eget hus når vi arbeider med bærekraft. Vi har ført eget klimaregnskap siden 2018, og vi stiller krav til kunder og samarbeidspartnere for at de og skal bli mer bærekraftige i sitt virke. For ærlig talt skal Sparebank 1 SR-Bank bli bærekraftig, så blir ikke vi bedre enn summen av kundene, leverandørene og samarbeidspartnerne våre.
Når det gjelder selve Finansparken, så har denne oppnådd BREEAM outstanding, som er den høyeste klassen som kan oppnås i BREEAM NOR sertifiseringsordningen. Det ble i tidlig fase vedtatt at når Finansparken skulle bygges, så skulle det være bærekraft i alle ledd.
Dette har ført til et fantastisk bygg som bl.a. kan smykke seg for å være ett av Europas største næringsbygg i tre. Bygget binder opp hele 3350 tonn CO2 bare i bærekonstruksjonen.
Videre så er 85% av møblene norsk-produsert, og hvor mulig så har lokale bedrifter har fått oppdragene. Dette har ført til en kortreist innredning som igjen sparer på utslipp ifbm. transport og logistikk.
Finansparken har også 50 forskjellige arter, hvor 30 er nye tilførte plantearter i distriktet, som skal bidra til mangfold på sedum-taket.
Klimarisiko, hva er det?
Er det noe jeg burde har spurt deg om Julie?
Ja, Klimarisiko!
Hva er klimarisiko da?
Klimarisiko kan deles opp i to varianter, fysisk risiko og overgangsrisiko
For å forklare nærmere så er fysisk risiko hvis en bedrift eksempelvis får hagl på solceller, eller får skader på eiendeler og eiendom ved flom, skred og andre naturkatastrofer.
Overgangsrisiko derimot er eksempelvis hvis en bilforhandler ikke tilbyr el-biler, og markedet ikke etterspør hva bilforhandleren har lenger. Bilforhandleren vil da ha høy overgangsrisiko.
Dette er relevant fordi finans-norge sier at dette bør vurderes. Bank er tross alt opptatt av risiko.
Tusen takk for tiden din Julie og for at både vi i Solintegra og våre lesere har fått en grundig forståelse i hva bærekraftig finans betyr!
Vi har hatt en sommer med høye strømpriser og NVE har spådd et kraftunderskudd i fremtiden. Overgangen til fornybar energi gjør at vindkraft og solenergi vil være viktig kilder for å få tilgang til nok strøm. Men hvor finner vi arealene som kreves for å produsere ren strøm?
Hva om det finnes en annen løsning som tar i bruk allerede utbygd areal for å produsere ren energi? Det aller meste av solenergi blir bygget i store solparker som krever store arealer og er langt fra forbrukerne. Hassan Gholami har jobbet med produkter innen solenergi og i 2018 startet han sin PHD hvor han ville se nærmere på solenergi i urbane områder og i de områdene strømmen faktisk blir brukt.
To løsning, utenpåliggende og bygningsintegrerte solceller
Hva fikk deg til å fordype deg i temaet solenergi?
– Jeg hadde en ide om at bygninger, fasader eller bygningskroppen generelt, vil ha noe som produserer energi i fremtiden». Da vil man kunne ta i bruk arealer som allerede er i bruk, som gjør det mer bærekraftig økonomisk sett. I kombinasjon med utviklingen innen energilagring, kan vi ha energi hvor og når vi trenger den. Derfor kan vi minimere fotavtrykket som energi krever av naturen ved å ikke utvide strømnettet og bruke landareal til for eksempel kraftanlegg.
– På bygninger er det mest vanlig å velge mellom to ulike løsninger for solenergi. BAPV betyr at solcellepanelene ligger utenpå selve taktekket og at du da i tillegg trenger et taktekke som for eksempel takstein. Den andre løsningen er BIPV som er bygningsintegrerte solcellepanel. Denne løsningen legges rett på lektene/undertaket og erstatter selve yttertaket som for eksempel takstein.
BIPV – Opphavsrett: Solarstone
BAPV – Opphavsrett: Flickr
Mulighetsstudie for bygningsintegrert solenergi i Norge
Som en del av PHD graden så har du jobbet med mulighetsstudier?
– Noe annet som jeg synes er interessant er at i Skandinaviske byer så har solceller omtrent samme potensial på fasaden som på taket. Det er fordi solen her i nord står lavere på himmelen og forskjellene mellom et flatt tak og fasade ligger på omtrent 10% (Du kan lese mer om det her).
Kan solenergi være lønnsomt i Norge?
Hva er det du oftest får spørsmål om når det kommer til solenergi?
– Er det lønnsomt i Norge? Vi har jo ikke sol her. Jeg synes det er rart at folk ikke vet at vi har potensial for solceller her i Norge.
Hvorfor tror du det er slik?
– Kanskje det er pga. klimaet i Norge med lange netter om vinteren og flere overskyede og snørike dager? En annen grunn kan være at Norge er veldig ensidig fokusert på olje og gass, som medfører at Norge blir veldig avhengig av inntektene fra olje og gass.
– Så har Norge også vannkraften. De gangene Gholami snakket med kommuner i Norge så sa de at de allerede hadde vannkraft så hvorfor skulle de gjøre noe annet? Vannkraft setter igjen et stort fotavtrykk på naturen. I tillegg trenger du svære strømkabler som skal frakte strøm fra et avsidesliggende område og inn til byene.
Hva tenker du om at alt blir elektrifisert i dag?
– Når du setter sammen alle faktorene som skjer i dag så ser du at vi har behov for fornybar energi og at solenergi er en del av løsningen, i kombinasjon med energilagring.
– Vi har ikke like mye solinnstråling som i land som for eksempel ligger nær ekvator, men hva hvis du sammenligner Norge med Berlin? Solenergi potensialet på bygningskroppen i Berlin er omtrent 10% mer enn Oslo. Men hvis du drar til Berlin så vil du en massiv utbygning av solceller. I 2023 kommer det en ny regulering som sier at alle bygninger skal ha solenergi. Og kanskje vi nå begynner å se den samme trenden i Oslo.
Trenger oppdaterte lover og en mer effektiv regulering
Hva skal til for å få mer utbygging av solenergi i Norge i fremtiden?
– Det trengs en oppdatering av reguleringer og forskrifter. Naboland som Sverige og Danmark har nesten en tidoblet installert effekt sammenlignet med det vi har i Norge. Ja, det henger sammen med lavere strømpris i Norge, men i tillegg er det flere hindringer i Norge enn hos våre naboer. For eksempel så er søknadsprosessen i andre land enklere og raskere, mens her i Norge tar det flere uker.
– Norge trenger å oppdatere lover og regler rundt dette. Prisene bør også reguleres annerledes slik at prosumenten (strømkunde som også produserer egen strøm og sender overskudd ut på nettet) deler profitten sammen med netteier.
– Slik det fungerer i dag så vil prosumenten kun få spotpris for den overskuddsstrøm som blir solgt ut på nettet til naboene. Det tilsvarer 1/3 av utgiften. Hvis prosumenten selv ikke produserer nok solenergi til å dekke forbruket må kunden kjøpe strøm fra nettet (da kommer i tillegg nettleie og avgifter).
– I dag er det mange ulike regionale krav som gjør det mer komplekst for en sluttkunde å forholde seg til. Du har jo han fra Stavanger som måtte ta ned solcelleanlegget sitt. Hvis ikke så fikk han dagbøter. For å løse slike problemstillinger så kunne kommunene ha kommet med en liste over godkjente BIPV løsninger som eiere av bygg kan bruke som referanse.
– Når det gjelder prosumenter så er det fortsatt utfordringer når det kommer til 100kW grensen. Selskaper har startet å tilby bedre priser for boligeier gjennom egne solstrøm avtaler. Allikevel er det fortsatt begrensninger i slike avtaler (feks maks 1000kWh årlig). Eller et annet eksempel er at du ikke får betalt for å selge til nettet, men at det heller kommer som et fratrekk på strømregningen.
Fremtiden for solenergi er her
Hva med fremtiden for den teknologiske utviklingen i bransjen?
– Da vil jeg trekke frem to ting. Den ene er at effektiviteten på solceller utvikler seg enormt» Det andre er at det er nye teknologier som treder frem, som pervoskites (LENKE) og organisk PV (OPV). Disse to faktorene gjør solenergi enda mer spennende.
Du har jo selv en nyhet å komme med?
– Ja, om noen uker starter jeg i Multiconsult hvor jeg hovedsakelig vil delta på prosjekter innen solenergi og BIPV i Norge, det gleder jeg meg veldig til.
Lykke til Hassan og tusen takk for tiden din.
For å lese mer om hva vi kan tilby så kan du kontakte oss HER.
Andre relevante artikler om solenergi:
Energi og klima: Ekspertintervjuet: Bygg et hus av solceller – Kan leses HER
Teknisk Ukeblad: DEBATT: SOLENERGI I NORGE – Solenergi i Norge i et nøtteskall – Kan leses HER
Energi og klima: Kommentar: Klimaplan i skyggenes dal – Kan leses HER
Hvis du har sett et solcelleanlegg er sannsynligheten stor for at det var utenpåliggende solcellepaneler i kombinasjon med vanlig takstein under. Hva om det fantes mer estetiske og smartere løsninger som gav mye kortere nedbetalingstid. La oss presentere en av dem i dag!
Vi i Solintegra kan tilby det norske markedet fire forskjellige løsninger med integrasjon av solceller fra produsenten Solarstone og i dag skal vi se nærmere på en løsningen for integrert solcelleanlegg som heter Solar Roof.
Hva er Solar Roof?
Solar Roof er utviklet av vår estiske samarbeidspartner Solarstone. Solar Roof i sin enkleste form er et profilsystem som gjør at man kan legge standard solcellepaneler rett på lektene. Det er selvfølgelig mer til det enn som så, men i sin enkleste essens er det dette som gjør at systemet er genialt.
Figur 1: Typisk integrert solcelleanlegg med Solar Roof i kombinasjon med sorte aluminiumspaneler, feietrinn og snøfanger Solar Roof
Det som ofte er fordyrende med integrerte løsninger i dag, er at løsningene er utviklet med spesialtilpassede solceller. Ved slike spesialtilpassede løsninger, så blir ofte prislappen deretter. Solar Roof profilsystemet er laget for å passe med de mest utbredte rammestørrelsene på solceller som er på markedet i dag. Slik har du mulighet til å velge rimelig fritt hvilken solcelle du ønsker på taket ditt basert på lommebok, effekt og bærekraftig produksjon.
Nå er det en gang slik at det er heller sjeldent at takets dimensjoner passer akkurat med panelets størrelse (ca. 1.8m * 1m). Derfor kommer også løsningen med robuste sortlakkerte aluminiumspaneler som tilpasses på hvert enkelt prosjekt. Alumiumspanelet har en indre struktur som gjør dem meget robust ovenfor fotavtrykk, snø og vindlast. Når systemet også kan leveres med beslag for vindski og mønet, da kan man med rette kalle systemet for en helhetlig tak-løsning.
Hvordan fungerer et integrert solcelleanlegg med Solar Roof?
Det å montere Solar Roof er like enkelt som å montere takstein. Undertaket er bygd opp på helt samme prinsipp som hvis en kun bruker takstein. Den eneste forskjellen er at lekteavstanden er ca. 100cm, og det anbefales at en bruker lekter med min. dimensjon 36*48 mm. Det å opprettholde litt avstand og bedre lufting til undertaket er en fordel for energiproduksjonen til solcellene. For å montere Solar Roof på lektene så involverer det fire enkle produkter:
Starter Clamp – Klemmen som monteres for å holde nederste rad på plass. Her kan man og regulere antallet hvis vindlasten er ekstra utfordrende.
Regular Clamp – Klemmen som monteres mellom radene
Top Profile – Profilen settes på aluminiumsrammen på oversiden av solcellen. Profilen kommer i 3 forskjellige høyder avhengig av takets vinkel og nødvendig overlapp
Left & Right Profile – Profiler som settes på høyre og venstre aluminiumsramme av solcellen
De sortlakkerte aluminiumspanelene tilpasses etter behov og utstyres med de samme profiler og klemmer som solcellene. Til slutt vil denne ferdige montasjen se ut som følger:
Figur 3: Solar Roof montasje
Solar Roof kan monteres på takvinkler fra 18 grader og oppover.
Hvorfor velge Solar Roof
Solceller har siden teknologien ble introdusert falt drastisk i pris som illustrert i grafen nedenfor
Figur 4: Kilde – IEA (International Energy Agency)
Selv om prisene på solceller har flatet ut, så har en aldri fått mer watt per krone enn det en gjør i dag. Det at Solar Roof løsningen lar deg benytte vanlige solceller som er tilgjengelige i markedet og at den er så enkel å montere, gjør løsningen svært prisgunstig.
Løsningen er også tilpasningsdyktig i og med at en tilpasser aluminiumspanelene til hver enkelt situasjon om det skulle være for å avslutte mot mønet eller rundt pipe hvor det er skygge.
Solar Roof kommer virkelig til sin rett når intensjonen er å få mest mulig energi ut av taket og er ideell for større anlegg (næringsbygg, offentlige bygg osv), men passer og fint til boliger hvor alle takflater skal benyttes.
I tillegg til å være prisgunstig og tilpasningsdyktig, så er Solar Roof både estetisk og modernistisk i sitt uttrykk og faller i smak hos de fleste.
Hva koster det?
For et tak med eksempelvis 50 m2 takflate så vil kvm.prisen være rett i overkant av 2.200 kr pr. m2 inkl. mva og ekskl. montasje og elektro. Dette inkl. alt fra solcellemodulene, klemmer, vekselretter og kabler på DC-siden av vekselretter.
Så kan vi begynne å trekke fra:
Hva hadde taksteinen kostet der solcellemodulene ligger, kanskje 25.000 kr
Enova-støtten utgjør 18.750 kr for dette eksempelet
Verdien på energi-produksjonen tilsvarer ca. 8.000 kr i året hvis utgangspunktet er 1 kr pr. kWh
Da blir kvm.prisen 1.245 kr pr. m2 etter kun ett år, og slik fortsetter det til anlegget er nedbetalt etter ca. 8 år hvis energiprisen inkl. nettleie holder seg på 1 kr pr. kWh.
Hvordan kan jeg kjøpe Solar Roof?
Vi er et relativt ungt selskap og har fortsatt ikke samarbeidspartnere på plass i hele Norge enda, men dette jobber vi med hver eneste dag. I mellomtiden kontakt oss direkte, så er vi behjelpelige med å finne en montør i ditt område. Følg oss gjerne på sosiale medier og nyhetsbrev hvor vi vil annonsere nye samarbeidspartnere kontinuerlig.
Da ønsker vi i Solintegra våre lesere en riktig god sommer.
