Ny teknologi innen solenergi krever tydelige retningslinjer og et oppdatert regelverk
Med ny teknologi og en solenergi-bransje i konstant endring så er det krevende å sikre nødvendig kompetanse og et oppdaterte regelverk. Vi tok en prat med Kristin Fagerli som er fagsjef i NEK for å høre hva de gjør i et forsøk på å ligge i forkant av bransjen.
Kan du fortelle litt om deg selv?
Jeg heter Kristin Fagerli og har jobbet i Nek i snart to år. Jeg kom rett fra skolen og startet som prosjektleder og er nå fagsjef med ansvar for området som handler om fornybar energi. Der har jeg ansvar for kilder som sol, vann osv. I tillegg er jeg ansvarlig for EL-sikkerhetskonferansen som gikk av stabelen 30. november 2021 på The Hub.
Hva er NEK sin rolle?
Kjernen er at NEK skal være en selvstendig og nøytral medlemsorganisasjon. Vår oppgave er å ta ansvar for standardisering av EL og Ekom. Så har Standard Norge hele resten av spekteret.
Måten vi gjør det på er at vi har en rekke standardiseringskomiteer, jeg tror vi har over 100 nå, og de har ansvar for sitt fagfelt. På www.nek.no kan du se hvem som er representert i de ulike komiteene. Komiteene er dannet fordi den speiler en teknisk komite i IEC på internasjonalt nivå. NEK er nasjonalt medlem i det internasjonale IEC og det europeiske Cenelec.
De følger med litt plikter særlig med medlemskap i Cenelec. De er den europeiske standardiseringsorganisasjonen for alt det elektrotekniske, EL og Ekom. De knytter standard opp mot EU-direktiv, slik at det blir såkalte harmoniserte standarder som NEK må følge.
Det er viktig at norske fagfolk også får mulighet til å være med og påvirke og utvikle disse standardene. Eksperter i Norge som er medlem i NEK blir også medlem i IEC og Cenelec. Det kan handle om å utvikle standarder som er relevant for bransjen og gi markedsadgang for de som ønsker. Rollen til NEK blir å gjøre det attraktivt å være med i en slik komite slik at du kan være med å utvikle og påvirke.
Hva er deres erfaring med solenergi?
Ulempen med standardisering er at vi ligger etter bransjen. Derfor er vi avhengig av at eksperter fra bransjen ønsker å gå inn i komiteene og bidra med å skrive standardene. Det er utfordringen med ny teknologi som er i konstant endring. Vi skulle gjerne hatt en oppskrift på hvordan man gjør det fra starten av. Vi prøver å henge med og den norske komitéen for spesielt solenergi har tatt av de siste årene. Det skyldes nok at bransjen er på vei opp og frem. Men også at dette er en del av NEK sin strategi å satse på fornybar energi, det grønne skiftet og legge til rette for det. Så vi jobber hardt for at solenergi skal bli attraktivt. Det var også en av grunnene til at de ansatte meg fordi de har ikke hatt en ren fornybar fagsjef tidligere.
Kan du si litt mer om din rolle i forhold til det?
Det jeg har brukt mye tid på det siste året er at jeg har jobbet mye med å knytte til oss de riktige instansene, fagpersonene og riktig kompetanse på solenergi. Å knytte den riktige kompetansen og få i gang prosjekter i komiteen.
Det komiteen startet med nå er å kartlegge hvilke standarder som er relevant for det norske markedet og norske brukere.
Det har for eksempel vært utfordringer knyttet til dokumentasjonsstandard. Derfor jobber de med en oversettelse fra arbeid som er gjort i TC82 (internasjonal komite) som de kan få ut til bruker. Det handler mye om bevisstgjøring om at de finnes og å gjøre dem tilgjengelig, og vurdering på om de er gode nok for norske forhold.
Hvordan har utviklingen vært på solenergi for dere som sitter på andre siden av bordet?
Vi ser at interessen er større og vi ser tydelig at kapitlene i NEK400 som omhandler det å installere solceller vokser. Den nåværende versjonen er fra 2018 og den nye kommer til våren der solenergi kapitlet blir stadig lengre. Vi merker at interessen og etterspørsel etter standard blir større.
Tidligere virker det som om det har vært litt vanskelig å vite hva du skal forholde deg til. Nå har behovet endret seg litt til å være mer konkrete som på standard til BIPV eller for eksempel DC brytere.
Vi merker også at det er mange aktører på markedet etter hvert og det gjør at vi har mange å velge mellom når det kommer til fagpersoner. Det er mye som skjer og det er en bransje som er i mye bevegelse.
Hva er det største problemet dere ser med solenergibransjen i dag?
Det er en ung teknologi fortsatt i Norge som er i fremvekst. Vi ser at det er problemstillinger knyttet til virkningsgrad, kostnader og støtteordninger, alt det en ung teknologi vil ha. Så ser vi også at leverandørbransjen har blitt knallhard og at prisene har blitt så lave at det er mange som leverer solceller og råmateriale med tap. Kina som leverer silisium og wafere har et voksende hjemmemarked og at det skaper leveranseproblemer.
Vi ser at det er viktig å bygge opp kompetanse hjemme fordi solenergi vil være en viktig del av miksen. En annen problemstilling er miljø og CO2 avtrykk på solceller, som gjør at vi er nødt til å finne et godt system på EPD (Environmental Product Declaration) slik at vi klarer å avgjøre hvem som er bra og hva det faktiske fotavtrykket blir. For eksempel så har Solenergiklyngen og Asplan Viak laget en EPD for solceller.
Vi ser også mer hjemlige utfordringer ved at solceller tidligere har vært noe du har på hytta. Nå ser vi at når solceller i stor skala bygges ut så er det varierende kompetanse hos installatører. Derfor er det viktig for oss i NEK å jobbe med å levere gode nok standarder slik at bransjen blir tryggere. Både bygg- og anleggsbransjen, men også samarbeid med brannvesen om slukking.
Hvordan jobber dere med problemstillinger som for eksempel føring av kabler, DC bryter osv?
Nå jobber NK64 (ekstern lenke) med en ny NEK400 hvor de foreløpig ikke har rukket å gjennomgå alle tilbakemeldinger. Den nye NEK400 vil komme våren 2022. Angående spørsmål om krav og regler så er dette vanskelig å svare direkte på. Det er komiteene som skal svare på spesifikke spørsmål. Noe av ulempen er at man må utvise skjønn. DC spørsmålet har vært oppe for diskusjon de siste årene. Vi ser at det dessverre er vanskelig å ta høyde for alle eventualiteter.
Hvilke krav stilles til ny teknologi som bygningsintegrerte solcellepaneler (BIPV)?
BIPV er knapt nok nevnt i NEK. Det eneste som står i NEK er at det skal være i henhold til Tek17 og produktspesifikasjon/montasjeanvisning.
Hva vil komme?
Det de ser er at BIPV er et vanskelig tema å ta i for komiteene fordi det både er bygningsmateriell og elektro. Det er ISO som har standard på bygningsmateriale. I fjor opprettet det et samarbeid med NEK og ISO om BIPV som heter ISO 160. Nå virker det som om det vil skje mer her. Dette er igjen et eksempel på at standarden vil henge litt bak det som faktisk skjer i bransjen.
Hvordan vil fremtiden se ut i solenergibransjen?
Jeg tror det vil skje en del dynamiske og interessante installasjoner. Tror det vil komme noe om topp-last regulering. Det vil nok komme nye varianter av solenergi, kanskje mer BIPV (bygningsintegrerte solceller) slik at det bli en del av alle nye bygg. Vi bor i et land der kan lønne seg å være litt finurlig med solcelleløsninger.
Noen jobber også med å løse andre utfordringer med for eksempel snø og så har vi råd til å se på estetikk. Det at det kommer nye effekttariffer tror jeg gjør at vi vil se en smartere balansering av hjem, last reduksjon osv. Jeg tror det kommer til å gå mye fortere enn det for eksempel NVE forutser, og det sier jo dem selv også at det er relativt nøkterne anslag de kommer med.
Hvor ser dere for å få inspirasjon eller råd om videre utvikling?
Vi ser både ut av landet siden vi samarbeider internasjonalt. Men noe av det artigste er å snakke med de kreative bedriftene som selv jobber i bransjen om for eksempel import av solceller. Det er så mange gode ideer og fine løsninger på praktiske problemer. Det å se tilbake til bransjen det gjør at du ser mye som er interessant. Det er mange inspirerende mennesker der ute.
Du kan også lese mer om følgende tema i våre andre artikler:
- Vi gjør solcelleanlegg enda mer bærekraftige med klimaskog.
- Tiled Roof – Ett år etter
- Solenergi på tak vil bli påbudt fra 2026
- Solintegra inngår avtale med Akademikerne PLUSS
- Solintegra inngår avtale med SR-Bank for å tilby miljølån
Les mer om våre produkter og løsninger her: